Basketball.html

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.

Fra en basketballkamp i Italia mellom lagene Scavolini og SICC

Basketball er lagsport som ble oppfunnet i USA i 1891 av den canadiske gymlæreren James Naismith fra Almonte, Ontario. Det er nå en uhyre populær sport som har spredt seg over hele verden. FIBA, det internasjonale basketballforbundet, har 212 medlemsland og er i forhold til medlemsland dermed den nest største sporten i verden etter volleyball. Gjennom historien har spillet forandret regler flere ganger etter hvert som spillere, teknikker og andre ting har utviklet seg. Den største basketball-ligaen i verden er den nord-amerikanske proffligaen NBA. Basketballkamper spilles innendørs, men det er også en populær uteaktivitet når været det er godt vær. USA er fremdeles basketballens klart førende land, men spesielt siden det såkalte Dream Team deltok i OL på 90-tallet, har det blitt en globalisert sport. Flere store NBA-stjerner kommer fra Tyskland, Kina, Argentina, Frankrike, Baltikum og Balkan. Også i Norge vokste basketball markant på 90-tallet.

rediger Historie

Verdens første basketballbane på Springfield College

I desember 1891 ble en canadisk gymlærer ved McGill University i Montreal, Canada og Springfield College (da YMCA), Dr. James Naismith, bedt om å finne en måte å holde sine toppidrettsstudenter i form i løpet av de lange vintrene uten at det ble for mye skader. Etter å ha forkastet flere ideer, kom han med ideen at han skulle sette en kurv på en 3,48 meter (10 fot (mål)) høy stang, og så satte han opp 13 regler. Til dette nye spillet hadde han tatt noen regler fra et canadisk barnespill ved navnet Duck On a Rock, som var vanlig å leke da barna var små. Det hadde også noen likheter med spillet håndball (ikke å forveksle med dagens håndball) som hadde blitt oppfunnet bare et par år tidligere. Til å begynne med ble det brukt en fotball. De første ballene som ble laget spesielt for basket var brune, men på slutten av 50-tallet ble ballen oransje, da dette var mer praktisk siden oransje ville være mer synlig både for spillerne og tilskuerne.

Den første offisielle kampen ble spilt på YMCA-gymnaset 20. januar 1892 med ni spillere på hvert lag, på en bane som var ca. halvparten så stor som dagens baner. Sporten fikk navnet basketball etter forslag fra elevene, og ble fort populært.

Basketball for damer begynte også i 1892 på Smith College da læreren Senda Berenson modifiserte Naismiths regler. Den første kampen ble spilt mellom University of California og Miss Head`s School, men den første nedskrevne kampen ble spilt mellom «freshmen» (førsteårs-) og «sophmore» (andreårs-)studenter ved Smiths College 21. mars året etter.

rediger College-basketball og de første ligaene

Naismith og Berenson var veldig aktive og viktige i oppbyggingen av den nye sporten. Naismith selv var trener på University of Kansas i seks år. Naismiths disippel Amos Alonzo Stagg tok basketball med seg til University of Chicago mens Adolph Rupp, en av studentene til Naismith, ble trener på University of Kentucky. Basketball ble fort spredt utover hele USA og ble fort populært. I 1895 hadde sporten allerede etablert seg godt på flere universiteter. I 1901 hadde sporten blitt så stor at universitetene og collegene i USA sponset mannlig basketball. Ni år senere hadde skader blitt mer vanlig innen basketball, så etter forslag fra president Theodore Roosevelt ble IAA (Intercollegiate Athletic Association) opprettet i 1910 for å ta seg av regler, dommere og forsikringer.

I 1920 var det full overflod av spillere og lag. Det var hundrevis av mannlige profesjonelle lag i byer over hele USA, men det var veldig dårlig organisering av ligaene. Spillere hoppet fra lag til lag og ligaene kom og forsvant. Lag som det originale Celtics-laget og de to rene afro-amerikanske lagene New York Renessance (The Rens) og Harlem Globetrotters (som fremdeles eksisterer i dag) spilte opp til 200 kamper i året på sine turer rundt i landet.

Basketball for kvinner hadde allerede blitt mye mer strukturert. I 1905 hadde «National Women's Basketball Commitee's Executive Commitee on Basket Ball Rules» blitt dannet. I disse reglene skulle det være seks til ni spillere per lag og elleve dommere. I 1924 ble basket for kvinner også inkludert i «The International Women's Sports Federation», og året etter ble det spilt 37 turneringer for kvinner. Fra og med 1938 ble antallet spillere redusert til seks per lag. Den første nasjonale turneringen for menn, NIT (National Invitation Tournament) ble også spilt dette året i New York hvor Temple University fra Philadelphia vant. I 1948 til 1951 var det flere gamblingskandaler i NIT-turneringen hvor flere spillere fra topplag ble beskyldt for kampfiksing og korrupsjon. Delvis på grunn av dette mistet de flere spillere, lag og supportere over til NCAAs «national tournament».

rediger High school-basketens fremgang

Før det kom svære distriktsskoler i USA, var skolene mye mindre. I begynnelsen av det tyvende århundret ble basketball fort en idealsport på videregående, siden det ikke trengtes mye utstyr og det var en lett sport å lære. I mange år var basketball den store sporten på flere skoler i USA. I dag har antagelig hver eneste videregående skole i USA et basketlag. Det er fremdeles en veldig populær sport, og i starten av 2003/04-sesongen var det 1 002 797 high school-basketspillere registrert.

rediger Dannelsen av en proffliga i USA

Den første virkelige proffligaen i USA ble dannet i 1925 og het ABL (The American Basketball League). Denne ligaen var i mange år den eneste store ligaen i USA, men lagene ble for det meste ble styrt av promotører med lite eller ingen penger, så dette ville komme til å skape problemer. En del år senere, i 1937 kom det en ny konkurrerende liga på banen ved navnet NBL (National Basketball League). Denne ligaen ble startet med 13 tidligere uavhengige lag og sponset av de tre store amerikanske firmaene General Eletric, Firestone og Goodyear. Ligaen varte i 12 år, til 1949 da den slo seg sammen med BAA (Basketball Association of America).

BAA hadde kun startet tre år tidligere, i 1946 som nok et forsøk på å danne en proffliga i USA. Den første kampen ble spilt i Toronto, Canada mellom Toronto «Huskies» og New York «Knickerboxers» 1. november 1946. Da BAA slo seg sammen med NBL i 1949 og omdøpte seg til NBA (National Basketball Association) førte dette til en voksende popularitet som ingen hadde drømt om. NBA regnes i dag som den største profesjonelle basketballligaen i verden, når man tenker på populariteten, lønningene, talentene og den store konkurransen. Den første sesongen i 1949/50 var det 17 lag med, men allerede året etter ble dette redusert til 11. I dag er det 30 lag i NBA, hvorav to er fra Canada og resten er fra USA. Med starten av NBA åpnet også dette for at også afro-amerikanske spillere kunne spille i proffligaen. Tidligere hadde proffligaene vært kun for hvite, men nå begynte flere lag å ta inn afro-amerikanske spillere på laget sitt. I dag, nesten 60 år senere består NBA av spillere fra hele verden, med flere forskjellige bakgrunner. Så mye som 80 % av spillerne har afro-amerikansk bakgrunn.

NBA har på sine nesten 60 år oppfostret flere superstjerner som for eksempel George Mikan, som regnes for å være den første superstjernen i NBA. Populariteten nådde nye høyder på 80-tallet med rivaliseringen mellom superstjernene Larry Bird, som spilte for Boston Celtics, og Earvin «Magic» Johnson som spilte for Los Angeles Lakers. Deres talent og rivalisering skapte stor interesse hos publikum. Da det unge og lovende talentet Michael Jordan kom til NBA og vant mesterskapet med Chicago Bulls seks år på rad, økte interessen enda mer, og det ga Michael Jordan et av de mest kjente sportsansiktene i verden. I dag regnes Michael Jordan som en av tidenes beste basketballspillere.

I 1997 ble også WNBA (Woman National Basketball Association) grunnlagt med støtte fra NBA. Til tross for alle tvilerne som hadde liten tro på prosjektet, ble det en stor suksess i løpet av få år. Særlig på grunn av store spillere som Sheryl Swoopes, Lisa Leslie og Sue Bird. WNBA er i dag veldig populært og er uten tvil også den høyeste proffligaen i verden for kvinner på samme måte som NBA er det for menn.

rediger Basketball som en OL-gren og VM

«The International Basketball Federation», mer kjent på fransk = Fédération Internationale de Basketball Amateur(FIBA) ble grunnlagt i Geneve i 1932, to år etter at sporten hadde blitt offisielt godtatt av den olympiske komité. De første 8 landene var da Argentina, Tjekkoslovakia, Hellas, Italia, Latvia, Portugal, Romania og Sveits. Den første gangen basketball var med i de olympiske leker var i Berlin i 1936, da USA vant og Canada kom på andreplass. De olympiske leker har siden da vært veldig dominert av USA, som har vunnet alle bortsett fra fire. Den første gangen de tapte var en veldig kontroversiell kamp hvor de tapte for Sovjetunionen i München i 1972. De endte også opp som nummer tre i OL i Hellas hvor Argentina vant. For kvinner ble basketball tatt opp i de olympiske leker første gang i 1976 i Montreal, Canada. Sovjetunionen vant de to første gullene men etter det har det amerikanske laget dominert og har flest medaljer av alle.

I 1948 ble det også diskutert i FIBA-kongressen at det var interesse for å ha et verdensmesterskap for basketball hvert fjerde år mellom de olympiske leker. To år senere, i 1950 ble det første verdensmesterskap for menn avholdt i Argentina, som også vant gullet. I verdensmesterskapet, også kjent som FIBA World Championship, har ikke USA vært like dominerende som i OL. De har flest medaljer sammenlagt men har som Sovjetunionen og Jugoslavia vunnet tre gull hver. I det siste verdensmesterskapet som ble avholdt i Japan 2006 vant Spania med et veldig sterkt lag. I 1953, bare tre år seinere, ble det første verdensmesterskap for kvinner avholdt i Chile, og USA laget vant.

I 1989 tillot FIBA å ha med profesjonelle spillere i verdensmesterskapet og de olympiske leker, så i 1992 deltok profesjonelle spillere første gang i de olympiske leker. Dominansen til USA fortsatte bare enda sterkere da de presenterte sitt «Dream Team» bestående av kun spillere fra NBA som tidligere ikke hadde kunnet være med. Allikevel med utviklingen som hadde skjedd i flere andre land i verden, begynte lag fra andre land å slå USA`s «Dream Team». Laget deres i verdensmesterskapet på hjemmebane bestående av kun NBA-spillere i 2002 endte som nummer 6 bak Jugoslavia, Argentina, Tyskland, New Zealand og Spania. Dette viser hvor bra utviklingen i verden har vært og da spesielt i Sør-Amerika og Europa de siste 10-20 årene. Fra USA`s dominans på begynnelsen har det nå kommet til flere andre veldig gode landslag.

Basketball spilles nå i hele verden for gutter og jenter i alle aldre. Den globale populariteten har nådd nye høyder og det kan man også se ved at flere av de store stjernene i NBA i dag kommer fra hele verden. Eksempler er Yao Ming fra Kina, Dirk Nowitzki fra Tyskland, Pau Gasol fra Spania og Tony Parker fra Frankrike pluss mange andre. Den første og eneste skandinav som har spilt i NBA til nå er norske Torgeir Bryn, som spilte ti minutter over tre kamper for Los Angeles Clippers i 89/90-sesongen.

rediger Formingen av en toppliga i Europa

I 1954 innkalte sjefen for det franske magasinet L'Equipe flere av presidentene for toppklubbene i Europa til et møte etter at en av hans journalister hadde foreslått at det burde være en basketballserie for toppklubber i Europa. Ideen ble bragt videre til FIBA, så under Europamesterskapet i Bulgaria i 1957 ble det lagt fram et forslag til hvordan det skulle gjøres. Det ble besluttet at alle klubbene som vant sine nasjonale serier skulle inviteres til å delta i denne nye cupen for å kjempe om Europatittelen. L'Equipe donerte en medalje og i 1958 ble det første gang arrangert. Til å begynne med var klubbene fra de østeuropeiske landene (tidligere Sovjetunionen) veldig dominerende. De første seks årene ble cupen vunnet av lag fra Sovjetunionen men i begynnelsen av 60-tallet begynte også en vesteuropeisk klubb å vise styrke og vilje. I 1964, 1965, 1967 og 1968 vant Real Madrid gullet. 60-tallet var også et veiskille i europeisk basketball hvor rike vesteuropeiske klubber skulle komme til å dominere i mange år. I 1996 skiftet serien navn til FIBA Euroleague.

I 1991 ble ULEB (fra fransk = Union des Ligues Européennes de Basket, på engelsk = Union of European Leagues of Basketball) til med målet å hjelpe til med utviklingen i de profesjonelle basketball ligaene i Europa. Til å begynne med var Italia, Spania og Frankrike med men i løpet av de neste 13 årene kom også toppseriene i Hellas, Portugal, Belgia, England, Sveits, Tyskland, Nederland, Polen, Østerrike, Lithauen, Tsjekkia (og Israel da de ikke er velkommen i noen serie i Midtøsten). I 2000 brøt ULEB med FIBA-reglene og brukte regler mer likt NBA, med den nye serien for toppklubbene, Euroleague. Utrolig nok hadde aldri FIBA tatt patent på navnet Euroleague, så da denne nye serien kom, ble FIBA Euroleague nødt til å skifte navn til FIBA Suproleague, etter en rettssak hvor de tapte retten til navnet. Så i sesongen 2000/01 var det to serier for toppklubbene i Europa hvor alle de store klubbene ble delt i mellom de to seriene. I mai 2001 hadde altså Europa to Europamestere for klubb-basketball. Lederne fra FIBA og ULEB forsto at de måtte finne en løsning på dette, så etter en del forhandlinger ble de enige om at ULEB skulle ha kontroll over konkurransen mellom klubber, mens FIBA skulle ha kontroll over landslagskonkurranser som Europamesterskapet, verdensmesterskapet og de olympiske leker. Alle lagene som da hadde spilt i FIBA Suproleague 2000/01 gikk over til ULEBs Euroleague og det ble bestemt at dette var den øverste konkurransen for klubber i Europa.

Året etter, i sesongen 2002/03 ble ULEB Cup dannet som en serie for annenrangs profesjonelle klubber i Europa som ikke klarte å kvalifisere seg til Euroleague.

I 1959 ble det også arrangert klubbmesterskap for kvinnelige toppklubber i Europa. Da det hadde vært en stor suksess for herrene, ble det også bestemt at det måtte være en konkurranse for de kvinnelige toppklubbene i Europa. I 1959 ble det første europamesterskapet for kvinner arrangert med ti klubber og Slavia Sofia fra Bulgaria slo Moskva i finalen. Fra og med det neste mesterskapet i 1960 fram til 1982 vant Daugava Riga fra Sovjetunionen 18 ganger. I 1996 skiftet serien navn til Euroleague Women, som det heter fremdeles.

rediger Basketball i Norge

Ullern Basketball Klubb på Østlandet er den eldste norske basketballklubb og ble stiftet 1. desember 1956. Sporten hadde da blitt bragt hit av norske studenter som hadde studert i USA. Til å begynne med ble sporten kun spilt på universiteter og videregående skoler. De første årene var amerikanske mormoner aktive til organisering og som trenere og spillere. Den første hovedserien ble da også kalt mormonerserien og startet i 1962. NBBF (Norges Basketball Forbund) ble stiftet i 1968, tolv år etter at Ullern hadde blitt stiftet. Til da hadde basketball bare vært organisert som et utvalg under Norges Idrettsforbund. I 1968 hadde Norge 21 klubber og 900 registrerte spillere. Det har hele tiden vært hovedserier for kvinner og menn i Norge fram til nå, men i 2000 ble BLNO (Basket ligaen i Norge) stiftet med mål om å bedre det sportslige nivået i norsk basket, og å få opp interessen i media ved å lage mer show ut av kampene. Det ble også inngått avtaler med TV2 om å vise kampene på TV, noe som ble en suksess. Allerede første året var snittet på tilskuere for alle lag som spilte i BLNO på 900, noe som var en 88 % økning fra tidligere år. I sesongen 2006/07 var det 8 lag i BLNO, men neste år blir det to lag til. Ammerud fra Oslo, som har spilt helt ubeseiret gjennom 1. divisjon i år, og Gimle fra Bergen kommer sannsynligvis også til å spille i BLNO neste år. I Norge er det nå registrert 190 klubber og 13 000 spillere fordelt på ti kretser over landet. Det finnes basketballklubber nå i alle fylker. NBBF har satt seg som mål at basketball skal være en av de raskest økende sportene i Norge. De har satt som mål at innen 2010 skal det være registrert 20 000 spillere i Norge.

rediger Landslaget

Norges landslag har eksistert siden midten av 60-tallet, da det spilte sin første kamp og tapte for Island i 1966. Opp i gjennom årene har de prøvd å kvalifisere seg til europamesterskapet flere ganger, men har aldri klart det. Norge meldte seg inn i FIBA i 1968, samme år som NBBF ble stiftet. Den største tiden for Norge var på slutten av 80-tallet da de klarte å kvalifisere seg til kvalifiseringen til de olympiske leker i 1988, men klarte ikke å komme seg i gjennom. På denne tiden spilte Torgeir Bryn for landslaget - han regnes å være tidenes beste norske basketballspiller. Han er også den spilleren som har spilt flest landskamper på seniornivå med sine 111 kamper. Laget hadde også de to amerikanerne med norske foreldre, Arild Beck og Haakon Austefjord, som begge fikk sin skolering av basket i USA da de vokste opp der. Det norske landslaget deltar hvert år i det nordiske mesterskapet, men har heller aldri klart å hevde seg noe særlig her. Lag som Sverige, Danmark og Finland er mye sterkere. Norges landslag har spillere med bakgrunn fra seks forskjellige land, noe som gjør at basketball er den mest flerkulturelle sporten i Norge. Norges landslag er rangert som nummer 83 på FIBAs liste over de 212 medlemmene.

rediger Utbredelse, media og kommersialiseringen

I Norge er interessen i media for basketball veldig lav. Det er få aviser som skriver noe særlig om det så det kan derfor være vanskelig å være profesjonell spiller i Norge da de høyeste lønningene ligger på maks 10 000 kr i måneden. NBBF jobber hele tiden aktivt for å få opp interessen for basket både for spillere, tilskuere og media, men sportsmedia i Norge er altfor opptatt med fotball og ishockey. I mange andre land, og da spesielt resten av Europa og Amerika er det en veldig stor interesse for sporten.

rediger Lønninger

Helt fra starten av NBA i USA har det helt klart vært den største ligaen i verden hvor det ligger mest penger. Interessen fra media er så enorm at det ligger mange millioner kroner i spillet. College basket i USA er også veldig populært i media, men det finnes regler slik at spillere ikke kan motta lønn. Dette gjør også at mange spillere som Kobe Bryant og Lebron James hopper over college, og går rett inn i NBA som 18-åringer. I tillegg til NBA finnes det også et titalls andre profesjonelle basketballigaer i USA. Disse fungerer ofte som utviklingsligaer til spillere som kanskje seinere ender opp i NBA. Det har også blitt mer og mer vanlig for amerikanske basketballspillere å spille i europeiske toppklubber i noen år før de kommer tilbake til USA og NBA. De ti høyest betalte spillerne i NBA sesongen 06/07 er(millioner dollar/millioner kroner)^[1]:

1)Kevin Garnett, Minnesota Timberwolves 21,0= 130,2 mill.
2)Chris Webber, Philadelphia 76ers 20,8= 128,5 mill.
3)Shaquille O'Neal, Miami Heat 20,0= 124,0 mill.
4)Michael Finley, San Antonio Spurs 19,0= 118,0 mill.
5)Jason Kidd, New Jersey Nets 18,1= 112,1 mill.
Jermaine O'Neal, Indiana Pacers 18,1= 112,1 mill.
6)Kobe Bryant, Los Angeles Lakers 17,7= 109,9 mill.
7)Tim Duncan, San Antonio Spurs 17,4= 108,0 mill.
8)Allen Iverson, Denver Nuggets 17,2= 106,5 mill.
Stephon Marbury, New York Knicks 17,2= 106,5 mill.

I tillegg til disse lønningene tjener også flere av disse beste spillerne mer på reklamekontrakter med f. eks. Nike, Adidas og andre sportsmerker enn de tjener på å spille. Spillere som f. eks. Lebron James som ligger langt ned på lista over de best betalte spillere fikk en kontrakt med Nike på 90 millioner dollar over 7 år før han i det hele tatt hadde kommet inn i NBA.

Den laveste lønn en førsteårsspiller i NBA kunne ha i begynnelsen av sesongen 2006/07 var 412 718 dollar. Jo lengre en spiller har spilt i ligaen jo høyere blir minstelønnen, altså spillerne stiger i lønn for hvert år uansett. Med gjennomsnittslønnen på 5 millioner dollar gjør det NBA til den høyest betalte sportsligaen i verden.

I Norge, Europa og andre plasser i verden finnes det ingen offisiell liste over de høyst betalte spillerne da dette regnes for å være en privatsak mellom klubbene og spillerne. Den høyst betalte ligaen i verden etter USA er den spanske toppserien ACB. Her tjener de best betalte spillerne rundt 1- til 2 millioner dollar i året. Etter det kommer den italienske Serie A etterfulgt av den russiske toppserien Superleague. I tillegg til dette er det stor forskjell i de forskjellige landene hvordan lønningene er for toppklubbene i toppseriene og klubbene litt lenger ned på tabellene. Gjengangere som vinner seriene sine, som Maccabi Tel Aviv fra Israel, Panathinaikos fra Hellas og CSKA Moskva fra Russland, har alle spillere med høye lønninger, da disse også deltar hvert år i Euroleague.

Til tross for denne store lønnsforskjellen, har europeiske klubber flere ganger slått lag fra NBA. Første gang var i 1978 i Tel Aviv, da de daværendes NBA-Champions Washington Bullets møtte europeiske mesterne Maccabi Tel Aviv. Maccabi stakk da av med seieren med 98-98. Den kampen var første gang noen europeisk klubb hadde spilt mot et NBA-lag, og resultatet var sjokkerendes for mange. Etter det har det blitt spilt over 30 kamper mellom Euroleague-lag og NBA-lag, hvor de fleste kampene har blitt vunnet av NBA-lagene. Laget som har vunnet flest kamper over NBA-lag er Maccabi Tel Aviv, som har vunnet fire ganger. To av dem var i 1984 mot New Jersey Nets og Phoenix Suns, og den siste var mot Toronto Raptors i 2005. Denne kampen ble spilt i Canada og dette var første gang et ikke-NBA-lag hadde vunnet mot et NBA-lag på amerikansk jord.

rediger Kamper spilt mellom NBA- og europeiske klubber:

1978 Exhibition game, Yad Eliyahu Arena, Tel Aviv, Israel 9/08/78 Maccabi Tel Aviv 98 – Washington Bullets 97

1984 Exhibition tournament, Yad Eliyahu Arena, Tel Aviv, Israel 8/28/84 Hapoel Tel Aviv 91 – Phoenix Suns 111 8/28/84 Maccabi Tel Aviv 104 – New Jersey Nets 97 8/29/84 Phoenix Suns 101 – Hapoel Tel Aviv 82 8/29/84 Maccabi Tel Aviv 113 – Phoenix Suns 98 1984 Exhibition game, Treviso, Italy Benetton Treviso 101 – Seattle Supersonics 123

1984 Exhibition game, Hagen, Germany SSV Hagen 87 – Seattle Supersonics 94

1987 McDonald's Open, The Mecca, Milwaukee, Wisconsin, USA 10/23/87 Milwaukee Bucks 123 – Tracer Milan 111 1988 McDonald's Open, Palacio de Deportes, Madrid 10/23/88 Boston Celtics 111 – Real Madrid 96 1988 Exhibition game, The Spectrum, Philadelphia, Pennsylvania, USA Philadelphia 76ers 108 – Maccabi Tel Aviv 107

1989 McDonald's Open, The Palaeur, Rome, Italy 10/20/89 Denver Nuggets 137 – Barcelona 103 10/22/89 Denver Nuggets 135 – Jugoplastika Split 129 1989 Exhibition game, Miama Arena, Miami, Florida, USA Miami Heat 101 – Maccabi Tel Aviv 95

1990 McDonald's Open, Palau Sant Jordi, Barcelona, Spain 10/11/90 New York Knicks 119 – Scavolini Pesaro 115, (OT) 10/13/90 New York Knicks 117 – Pop 84 Split 101 1990 Exhibition game, Los Angeles, California, USA Los Angeles Lakers 129 – Maccabi Tel Aviv 106 1991 McDonald's Open, Palais Omnisports de Bercy, Paris 10/18/91 Los Angeles Lakers 132 – Limoges 101 10/19/91 Los Angeles Lakers 116 – Badalona 114 1991 Exhibition game, Los Angeles, California, USA Los Angeles Clippers 98 – Maccabi Tel Aviv 93

1993 McDonald's Open, Olympiahalle, Munich, Germany 10/22/93 Phoenix Suns 145 – Real Madrid 115 10/23/93 Phoenix Suns 112 – Buckler Bologna 90 1994 Exhibition game, Olmpico Pavello, Badalona, Spain 10/20/94 Golden State Warriors 122 – Joventut Badalona 104

1994 Exhibition game, Palamalaguti, Bologna, Italy Buckler Bologna 107 – Charlotte Hornets 114 1995 McDonald's Championship, London Arena, London 10/21/95 Houston Rockets 126 - Buckler Bologna 112 1997 McDonald’s Championship, Palais Omnisports Bercy, Paris 10/17/97 Chicago Bulls 89 – PSG Racing 82 10/18/97 Chicago Bulls 104 – Olympiakos 78 1999 Exhibition game, Yad Eliyahu Arena, Tel Aviv, Israel 10/11/99 Miami Heat 126 – Maccabi Tel Aviv 91 1999 McDonald's Championship, Fila Forum, Milan, Italy 10/15/99 San Antonio Spurs 96 – Varese Roosters 86 2003 Exhibition game, Palau Sant Jordi, Barcelona, Spain 10/10/03 Memphis Grizzlies 91 – FC Barcelona 80 2003 Exhibition game, Air Canada Centre, Toronto, Canada 10/10/03 Toronto Raptors 100 – Panathinaikos 76 2004 Exhibition game, Air Canada Centre, Toronto, Canada 10/20/04 Toronto Raptors 86 – Benetton Treviso 83

2005 Exhibition game, Air Canada Centre, Toronto, Canada 10/16/05 Toronto Raptors 103 – Maccabi Tel Aviv 105 2005 Exhibition game, Orlando, Florida, United States 10/19/05 Orlando Magic 93 – Maccabi Tel Aviv 79 2006 NBA Europe Live Tournament, Paris, Frankrike 08/10/06 Maccabi Tel Aviv 84 – San Antonio Spurs 97 Lyon, Frankrike 05/10/06 Adecco Asvel 90 – San Antonio Spurs 115 Barcelona, Spania 05/10/06 Winterthur FC Barcelona 104 – Philedephia 76ers 99 Roma, Frankrike 06/10/06 Virtus Lottomatica Roma 93 – Phoenix Suns 100 Moskva, Russland 06/10/06 BC Khimki 91 – Los Angeles Clippers 98 07/10/06 CSKA Moskva 94 – Los Angeles Clippers 75 Cologne, Tyskland 11/10/06 Phoenix Suns 119 – Maccabi Tel Aviv 102 11/10/06 Philedephia 76ers 85 -.CSKA Moskva 71

rediger Regler og bestemmelser

Regler varierer fra ligaer til ligaer men de to mest brukte er NBA- og FIBA sine bestemmelser.

rediger Hva spillet går ut på

Målet med spillet er å kaste ballen ned i en kurv som henger 3,05 m over bakken ovenfra, og å forhindre at motstanderen klarer å kaste ballen ned i deres egen kurv. Et forsøk på å kaste ballen ned i kurven kalles et skudd, og dette gir to poeng ved treff eller tre poeng hvis det er fra en lengre avstand som er 6,25 m (FIBA) eller 7,24 m (NBA).

I en profesjonell kamp spilles det fire omganger med 10 minutter (eller 12 minutter i NBA) per omgang. I motsetning til fotball og andre sporter regnes det effektiv tid. Det vil si at hver gang ballen er ute av spill, stoppes klokka. Dette fører til at kamper ofte varer fra 1,5 time til 2 timer. Da en kamp aldri kan ende uavgjort, spilles det 5 minutters overtid helt til et lag har vunnet.

Det spilles med to lag med a 5 spillere. Et lag kan ha opp til syv innbyttere. Innbytte er det ingen begrensinger på, men det kan kun gjøres når klokken har stoppet. I tillegg har hvert lag en hovedtrener (Head Coach) og en assisterendes trener, som lager strategier for laget og styrer hvordan de skal spille. Hvert lag har et begrensa antall «timeouts» som treneren «caller» hvor han får litt tid til å snakke med spillerne sine. Disse varer som regel maks. 1 minutt. Kampen kontrolleres av en hoveddommer, to ekstradommere. I tillegg så er det flere «table officials» som styrer og følger med på tiden, poengene, innbyttene og feilene på spillerne.

rediger Utstyr

Den tradisjonelle oransje basketballen

For å kunne spille trenger man bare en ball og en rektangulær bane med kurver på hver side. I tillegg trengs det i profesjonelt spill også en klokke, en poengteller o. l..

Draktene: For både kvinner og menn er standarduniformen en trøye og en shorts med et godt synlig nummer både foran og bak. Draktene har også egne farger for borte- og hjemmekamper, som er unike for hver klubb. De pleier også ofte å ha klubbens logo og merker fra sponsorer på.

Ballen: En basketball kan fås i flere størrelser hvor av den offisielle størrelsen i profesjonelle ligaer for herrer er 7, mens for kvinner er den 6. Ballen er ofte oransje for å kunne ses bedre, og er ofte laget i lær med godt grep

Banen: En basketballbane er rektangulær og er 28x15m (FIBA) eller 29x15m (NBA). De fleste innendørsbaner er av parkett. En stålkurv med nett hengende på en treplate 3.05 meter oppe i luften og 1,2 meter innenfor linja (baseline) på banen brukes i nesten alle ligaer i verden. Det er også forskjellige variasjoner av størrelse på bane og høyde på nettet, men for en spiller som er vant med disse størrelsene, kan en liten forskjell ha mye å si.

rediger Bestemmelser

Ballen kan føres oppover banen ved å skytes, sentres, dabbes, dribles eller kastes. Ballen skal hele veien være innenfor banen og hvis den går utenfor vil det laget som var nær ballen sist, miste ballen til det andre laget. Spilleren som har ballen kan ikke bevege begge beina uten å dabbe ballen (som kalles føring) eller dabbe ballen med begge hendene samtidig (som kalles «double dribbling»). En spiller kan heller ikke holde hånden under ballen mellom dabbinger, da dette også er føring. Når et lag har fått ballen over midtbanen mot motstanderen har det ikke lov til å bevege seg tilbake over midtbanen med ballen (som kalles «backcourt violation»). Det er ikke lov å sparke eller slå ballen med knytteneven, da dette fører til at man mister ballen til det andre laget.

For at det skal være offensivt spill hele tiden, er det blitt forskjellige tidsfrister for forskjellige ting. Når man begynner med ballen ved egen linje, har man 8 sekunder på å komme seg over midtbanen. Man har 24 sekunder på å ta et skudd (som styres av skuddklokka). Man har ikke lov til å holde ballen i hendene i ro mer en 5 sekunder. Man har ikke lov til å holde seg innenfor linjene ved straffefeltet (kalles også tre-sekunderslinja) mer en 3 sekunder (dette for at høye spillere ikke skal få for mye fordell). Alle disse tidsbestemmelsene har blitt til over tid, med mål at spillet skal bli mer offensivt. Ingen spillere har lov til å røre ballen når den er på vei nedover mot kurven (eller også når den er rett over kurven i NBA). Dette kalles «goaltendig». Hvis goaltending utføres av en forsvarspiller regnes skuddforsøket som vellykket, og angriperlaget får poeng. Dersom det utføres av en angrepspiller resulterer det i at målet blir kansellert og de mister ballen.

rediger Feil (fouls)

Dommeren signaliserer en feil

Hvis en spiller urettferdig forsøker å ta fordel ved personlig kontakt med motspilleren, regnes det som en feil. Dette gjøres mest av forsvarsspillere, men det kan også gjøre av angrepsspillere (kalles da «charge»). Spillere som blir feilet får da enten ballen fra sidelinjen eller mottatt ett eller flere straffer ettersom hvor på banen det skjer, eller hvis spilleren klarer å få ballen oppi kurven selv om han blir feilet. Hvis det skjer, får han et straffekast pluss de to poengene. Hvis det skjer i skuddøyeblikket og det blir bom, mottar han to straffer (eller tre straffer hvis det skjer utenfor tre-poengerlinjen). Et straffetreff er ett poeng.

En spiller eller trener kan også få en usportslig feil (også kalt teknisk feil) hvis de krangler med dommere eller slåss med andre spillere på banen. Dette resulterer da i at motstanderne får to straffer pluss at de får beholde ballen. En usportslig feil kan også mottas ved at man feiler en spiller med vilje uten at det er et forsøk på å ta ballen. Flere usportslige feil kan føre til at laget blir diskvalifisert eller taper kampen, men dette skjer sjelden. En spiller som får fem feil (eller seks i NBA) i løpet av en kamp blir da feilet ut, og må stå over resten av kampen.

rediger Teknikker og annet

rediger Posisjoner og strukturer

Selv om det fins ingen spesifikasjoner om posisjoner i reglene til basketball er det noe som har blitt til med tiden. I de første 50-60 årene var det vanlig å spille med to «guarder», to «forwarder» og en «center». Fra og med 80-tallet har disse posisjonene blitt enda mer spesifisert hvor hver posisjon som oftest har sine egne spesielle oppgaver.

«Point guard»: Begynner som regel med ballen og fører den opp banen. Styrer angrepet ved å passe på at den rette spilleren får ballen til den rette tiden. Er ofte den kjappeste spilleren med best ballkontroll.
«Shooting guard»: Skal være den beste skytteren på laget og posisjonerer seg på forskjellige skytterplasser. I forsvar passer han som regel på motspilleren beste skytter.
«Small forward»: Har som regel oftest oppgaven å score på kutter og penetreringer mot kurven. I forsvar pleier de som oftest å søke «steals» og returer, men av og til spiller de mer aktivt.
«Power forward»: Spiller som regel offensivt med ryggen mot kurven helt nede ved tre-sekunderslinja. I forsvar spiller han som regel under kurven (i soneforsvar) ellers holder han (på lovlig vis) motstanderens power-forward (i mann mot mann forsvar).
«Center»: Alltid den høyeste spilleren. Bruker høyden sin til å ta fordel ved å score ved kurven i angrep eller ved å beskytte egen kurv godt i forsvar. Er ofte de beste spillerne til å blokkere skudd, da de er høyest.

Fellesbetegnelser:

«Point guard» og «shooting guard» går under fellesbetegnelsen «guard»: Har som jobb å sende ballen videre til «forward» eller «center». De er ofte også gode skyttere for å kunne skyte mange ov viktige 3-poengsskudd.
«Small forward» og «power forward» går under fellesbetegnelsen «forward»: Har som oppgave å komme seg nære kurven ved å bruke sin styrke eller smidighet for å kunne score enkle poeng eller score enkle poeng hvis de ikke er dekket av motstanderens forsvarsspiller.

Disse beskrivelsene av posisjoner ofte er fleksible, da noen lag velger å bytte på å bruke en eller to ekstra guarder.

I forsvar finnes det to hovedstrategier; soneforsvar og mann til mann-forsvar. I soneforsvar plasserer hver forsvarsspiller seg i sin egen sone, hvor de holder den offensive spilleren som er innenfor deres sone. I mann til mann-forsvar holder alle spillerne hver sin mann. Det finnes også flere forskjellige variasjoner av disse strategiene.

Angrepsspill er ofte mer variert, med planlegging av bevegelsen til spillerne uten ball. En kjapp bevegelse av en offensiv spiller for å komme i en bedre posisjon kalles en «kutt». Hvis en offensiv spiller på lovlig måte prøver å hindre en forsvarsspiller som holder en av ens egne ved å plassere seg i veien for ham, kalles dette en «screen» eller en «pick» ved at ens egen spiller kutter forbi og kommer seg fri. Screener og kutter er veldig viktige offensive bevegelser, som kan føre til et åpent skudd eller en vellykket «lay up». Lag har som regel alltid flere forskjellige planer som kalles «plays» for å ikke være for forutsigbar. På banen er det som regel point-guarden som styrer hvilke «plays» som skal gjøres. Foskjellige «plays» lages som oftest av treneren, og det er dette som diskuteres hvis det blir kalt en «time out» under en kamp.

rediger Høyde

Høyde er en stor fordel i basketball. I profesjonell basketball er de fleste mannlige spillere over 1.90 meter (6ft 3in) og kvinnelige over 1.70 (5ft 7in). Guarder, som er de kjappe og de med ekstra bra ballbehandling, pleier å være de korteste spillerne, mens forwardere og centere bør være høye. I de fleste profesjonelle basketballigaer i verden er forwardene over 2 meter mens centerne er enda litt høyere. De høyeste spillerne som noen sinne har spilt i NBA er Manute Bol og Gheorghe Mureşan som begge var 2.31 meter (7 ft 7 in). Den høyeste nåværende spilleren er kinesiske Sun Ming Ming, som er 2.36 meter (7 ft 8 in).

Den korteste spiller som noensinne har spilt i NBA er Muggsy Bogues, som var 1.60 meter (5 ft 3 in). Andre kjente korte spillere er blant annet «Spud» Webb som var 1.70 meter (5 ft 7 in), men hadde et hopp på 1.07 meter. Dette gjorde at han klarte seg ganske bra i høyden. Den korteste nåværende spilleren i NBA er Earl Boykins, som er 1.65 meter (5 ft 5 in). Da spillere som er korte er som regel ikke er gode til å blokkere skudd i forsvar, men de pleier å være veldig raske til å drible, stjele og liknende.

rediger Dr. James Naismith's 13 Original Rules of Basketball

^[2]

1. The ball may be thrown in any direction with one or both hands.
2. The ball may be batted in any direction with one or both hands (never with the fist).
3. A player cannot run with the ball. The player must throw it from the spot on which he catches it, allowance to be made for a man who catches the ball when running at a good speed if he tries to stop.
4. The ball must be held in or between the hands; the arms or body must not be used for holding it.
5. No shouldering, holding, pushing, tripping, or striking in any way the person of an opponent shall be allowed; the first infringement of this rule by any player shall count as a foul, the second shall disqualify him until the next goal is made, or, if there was evident intent to injure the person, for the whole of the game, no substitute allowed.
6. A foul is striking at the ball with the fist, violation of Rules 3,4, and such as described in Rule 5.
7. If either side makes three consecutive fouls, it shall count a goal for the opponents (consecutive means without the opponents in the mean time making a foul).
8. A goal shall be made when the ball is thrown or batted from the grounds into the basket and stays there, providing those defending the goal do not touch or disturb the goal. If the ball rests on the edges, and the opponent moves the basket, it shall count as a goal.
9. When the ball goes out of bounds, it shall be thrown into the field of play by the person first touching it. In case of a dispute, the umpire shall throw it straight into the field. The thrower-in is allowed five seconds; if he holds it longer, it shall go to the opponent. If any side persists in delaying the game, the umpire shall call a foul on that side.
10. The umpire shall be judge of the men and shall note the fouls and notify the referee when three consecutive fouls have been made. He shall have power to disqualify men according to Rule 5.
11. The referee shall be judge of the ball and shall decide when the ball is in play, in bounds, to which side it belongs, and shall keep the time. He shall decide when a goal has been made, and keep account of the goals with any other duties that are usually performed by a referee.
12. The time shall be two 15-minute halves, with five minutes' rest between.
13. The side making the most goals in that time shall be declared the winner. In case of a draw, the game may, by agreement of the captains, be continued until another goal is made.

Note: The original rules of basketball were written by Dr. James Naismith in December, 1891 in Springfield, Massacussetts. These original rules were published in January 1892 in the Springfield College school newspaper, The Triangle.

rediger Kjente basketballspillere

Se også Basketball Hall of Fame

rediger Norske klubber

Commons: Basketball – bilder, video eller lyd

rediger Kildehenvisninger:

^ Kildehenvisning: http://www.hoopshype.com/salaries.htm
^ Kildehenvisning: http://www.usabasketball.com/rules/naismith_original_rules.html

[www.basket.no]
[www.bl.no]
[www.answers.com/topic/norway-national-basketball-team]
[www.nba.com]
[www.euroleague.net]
[www.wisegeek.com/what-is-the-history-of-basketball.htm]
[www.fiba.com]
[en.wikipedia.org/no/Basketball]
[en.wikipedia.org/no/Euroleague]
[en.wikipedia.org/no/FIBA]
[en.wikipedia.org/no/WNBA]
[en.wikipedia.org/no/Nba]
[www.fibaeurope.com/]
[www.eurobasket.com/]